Værrelaterte forsinkelser og avbrudd av operasjoner offshore er vanlig. Helikopterflyvninger er ett av flere eksempler. Med lokal værradar kan man definere trygge værvindu, noe som i betydelig grad kan bidra til økt sikkerhet og reduserte kostnader.
DAGENS VÆRRADARLØSNING Dekker ikke norsk sokkel
I dag er det de landbaserte værradarene som benyttes for værobservasjoner og – prognoser for norsk sokkel. Norskekysten dekkes av totalt ni værradarer. Seks av disse dekker områdene mellom land og offshoreinstallasjonene. Utfordringen er at de fleste plattformene ligger helt i utkanten av eller til og med utenfor værradarenes maksimale rekkevidde.
De fleste installasjoner på norsk sokkel ligger helt i utkanten av eller utenfor værradarenes maksimale rekkevidde. Svært få ligger innenfor optimal rekkevidde for å vurdere lokal værrelatert risiko for kritiske operasjoner.
LOKALE OBSERVSJONER VIL GI BEDRE PROGNOSER
Enhver radars optimale deteksjonsrekkevidde er betydelig kortere enn den maksimale rekkevidden. I praksis betyr dette at utviklingen av værforholdene ute på installasjonene ikke kan observeres, men må beregnes. I for bindelse med risikovurdering for operasjoner offshore, må den lave nøyaktigheten i værprognosene tas hensyn til. Man må planlegge med større sikkerhetsmarginer og forberede for forsinkelser og avbrudd.
Når data fra en lokal værradar inkluderes i analysen som resulterer i værprognoser, oppnås en langt høyrere nøyaktighet. Man får en bedre definisjon av reelle værvindu som kan fungere for en operasjon.
Dekningskartet viser dagens værradardekning ut mot installasjoner på norsk sokkel. Røde ringer angir værradarenes maksimale rekkevidde. Grønne ringer angir optimal deteksjonsrekkevidde med tanke på relevans for vurdering av værrelatert risiko for kritiske operasjoner.
Jordkrumning og distanse PÅVIRKER dekningEN
Som en naturlig konsekvens av jordkrumningen og distansen ut til plattformene, havner observasjonsområdet for de landbaserte radarene flere kilometer over havoverflaten. Vegard Kristiansen fra Meteorologisk Institutt forklarer:
- Værradarene må være vinklet slik at radarstrålene unngår å treffe bakken eller fjell. Det betyr at vi må skyte en halv grad oppover. Da får vi ikke fullgod oversikt i Nordsjøen, med dagens radardekning. I noen tilfeller treffer radaren nedbør som befinner seg 6-7 kilometer over bakken. Så høyt oppe er det veldig lite helikoptertrafikk, skyer og torden. Bygeskyer kan gi en hel del bry for helikopterpiloten, og det må vi prøve å unngå.
Værtypene som skaper utfordring for helikoptertrafikken befinner seg typisk opptil cirka 3000 meter over havet. Dette er godt innenfor det optimale deteksjonsområdet til en lokal Furuno værradar. Observasjonsdata kan leveres kontinuerlig til Meteorologisk Institutt, som kan inkludere disse i sine analyser. Man oppnår dermed prognoser med god oversikt over de store værsystemene, samtidig som man får relevant og nøyaktig lokal informasjon.
Jordkrumning og lang distanse ut til installasjonene gjør at deteksjonshøyden til landbaserte værradarer blir altfor høy. Installert lokalt på plattformen, har Furuno værradar riktig deteksjonsområde for lokal observasjon.
Dagens lokale løsningER er spotmålinger
I dag brukes lokale sensorer for blant annet vind, skyhøyde, sikt og temperatur som supplement til værradar. Dette er gode og nøyaktige spotmålinger som kontinuerlig observerer faktiske forhold. De gir imidlertid ingen informasjon om værvinduene og hvordan de utvikler seg. Dagens spotmålinger suppleres også av satellittbilder av skysystemer, men disse kan ikke si noe om forholdene under det høyeste skydekket og kan dermed ofte bli irrelevante.
En lokal værradar vil kunne fylle dette informasjonsgapet og gi et mer reelt bilde både av faktiske værforhold og hvordan det vil utvikle seg. Furuno værradar er bare én kvadratmeter i omfang og kan enkelt plasseres ute på installasjonene.
Med lokal Furuno værradar vil man få et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere hva som er reelle, trygge værvindu for gjennomføring av væravhengige operasjoner offshore.